Amsterdams historie

Amsterdam, som trolig er den best planlagte byen i Nord Europa, har lenge vært kjent: I løpet av det 17-århundret, ofte kalt ”Det Gyllende Århundret”, ble Amsterdam regnet som verdens senter for handel og økonomi. I dag er nok byen best kjent for sin toleranse og fridtenkende innbyggere.

1200 – 1585: Tidlig historie

Historikere mener at Amsterdam først ble bebodd på 1100-tallet. Utviklingen av byen begynte rundt en demning i elven Amstel og menneskene som bosatte seg var ofte plaget av oversvømmelser. (I senere tid har demningen Afsluitdijk blitt bygget for å avgrense ”het IJ eller Ijselmeer” fra havet, slik at vannstanden ble mer kontrollerbar.) Navnet Amstelledamme forekommer for første gang i i Floris V’s tollhandlinger datert den 27 oktober 1275. På 1300- og særlig 1400-tallet utviklet Amsterdam seg raskt med fiske og skipsfart, og grunnlaget ble lagt til det som senere skulle bli kalt ”Det gyllende århundre”. Det var særlig to produkter som hjalp økonomien; sild og øl. I 1323 fikk Amsterdam eneretten til å eksportere øl fra Hamburg. Øl var på det tidspunktet folkedrikken i Amsterdam, da vannet enda ikke var rent nok til å bli drukket. Det finnes kun et fåtall bygninger igjen fra denne perioden, som for eksempel kirkene Oude Kerk (Den gamle kirken), Nieuwe Kerk (Den nye kirken) og trehuset Houten Huis på Begijnhof. Middelalderbygningen Oude Kerk, som i dag ligger midt i det kjente Red Light District eller såkalte ”de Wallen”, ble påbegynt i 1408 og det var planlagt at kirken skulle danne et naturlig sentrum til den voksende befolkningen i byen. Under middelalderen var bygningsmaterialet ofte tre og på grunn av treets sårbarhet er dessverre de fleste bygningene fra denne perioden blitt ødelagt opp igjennom tidene.

1585 - 1672 Amsterdams ”Gyllende Århundre”

Perioden, som regnes fra 1585 til 1672, blir ofte kalt ”Det Gyllende Århundre”. Amsterdam etablerte i denne perioden sin status som verdens største handelssentrum. Under denne tiden kom tilreisende handelsmenn fra hele verden for å selge å kjøpe varer. Religiøse flyktinger kom også strømmende til Amsterdam, som hadde blitt kjent som et fristed, grunnet sine tolerante innbyggere. Flyktningene førte med seg mange nye kunnskaper som diamantslipning og bokbinding. Industrier som sikleproduksjon og tobakkindustri kom også i gang. Kunst ble populært blant de rike handelsmennene og kjente malere som Rembrandt (1606-1669), Govert Flinck (1615-1660) og Paulus Potter (1625-1654) arbeidet og levde i Amsterdam. Amsterdam begynte å vokse i rikdom og innbyggertall, noe som resulterte i en utbygging av byen. Det er i denne perioden at det karakteristiske senteret til Amsterdam formet seg, med de kjente kanalene Herengracht, Prinsensgracht og Keizergracht. Flere av de historiske bygningene i byen ble også bygget i denne perioden. Disse omfatter for eksempel rådhuset på Dam (denne bygningen blir i dag brukt av kongefamilen), Westerkerk, Zuiderkerk og flere av kanalhusene som De Dolfijn (Delfinen), De Gecroonde Raep (Den kronede kålroten), Barlotti Huis, Huis met Hoofden (Huset med hodene), Poppenhuis på Kloverniersburgwal 95 (bygd av familien Poppen), Trippenhuis (bygd av familien Trip), Vsn Raey-huizen på Keizersgracht 672-674 og Sweedenrijk på Herengracht 462.

1672 - 1795: Gull og sølv

1672 var et dårlig år for den nederlandske republikken. Frankrike og England invaderte begge Nederland samtidig og det gyllende århundre kom til sin slutt. Amsterdam klarte, trass i problemene, allikevel å stadfeste sin stilling som et handelssentrum og byen fortsatte å vokse. Mellom 1585 og 1595 skjedde det nesten en fordobling av byens innbyggertall. I det gyllende århundre handlet man mest i bek og tjære, mens denne perioden kan karakteriseres som en periode der man handlet i gull og sølv. Det store antallet av både enkle og luksuriøse hus som ble bygget i denne perioden, viser at Amsterdam fortsatt var økonomisk velstående. Som følge av dette, dateres de fleste husene i Amsterdams sentrum til 1700-tallet snarere enn 1600-tallet. For eksempel er Huis Van Brienen på Herengracht 284, Huis Vicq-De Steur på OZ Voorburgwal 237, Zeevrucht og Saxenburg på Keizersgracht 224, bygd i løpet av denne økonomisk sterke perioden.

1795 - 1813: Økonomisk nedgang

I 1795 ble det aristokratiske fåmannsveldet styrtet og den gamle republikken opphørte. Ikke lang tid etter, okkuperte Frankrike med Napoleon Bonaparte i spissen, landet. Under perioden 1795-1813 led Amsterdam under den økonomiske tilbakegangen, noe man kan se ved den stagnerende utviklingen av byen. Mange hus stod tomme og visse hus kollapset på grunn av dårlig vedlikehold. Heldigvis er det fortsatt en del fasader som har blitt bevart, slik at man den dag i dag kan nyte av den spesielle Empirestilen.

1813 - 1940: Økonomisk bedring og utvidelse av byen

Perioden 1813-1940 ble preget av økonomisk bedring og da Napoleon tapte krigen i 1813, overtok Oranje-familien igjen styret av landet. Fra og med 1870 fortsatte utbyggingen av Amsterdam. Folk flest opplevde velstand, først og fremst på grunn av den industrielle revolusjonen. Dette førte med seg en rask befolkningsvekst (fra circa 250.000 i 1850 til omtrent 510.000 i 1900.) og det ble igjen nødvendig og mulig å fortsette utbyggingen av byen. Byen vokste nå i området rundt Singelgracht der store og relativt dårlig konstruerte arbeiderklasseboliger ble bygd. Under første verdenskrig (1914-1918) var Nederland nøytral, men som i resten av Europa var matmangel et problem både i Amsterdam og i resten av landet. Tiden 1920-1940 ble igjen preget av økonomisk tilbakegang og byen ble også utsatt for stor skade i det historiske senteret da kanalene fyltes opp med trafikk og ny infrastruktur oppførtes som en følge av industrialiseringen.

1940 - 1950: Krig og etterkrigstid

Tyskland invaderte Nederland den 10. mai 1940. Et nazisistisk styre ble innsatt og jødene ble forfulgt. Blant de 107 000 deporterte hollandske jødene, overlevde kun 5000 krigen. Hele 75.000 jøder som var bosatt i Amsterdam før krigen ble forfulgt og drept. Mat- og brenselsmangelen var stor under de siste årene av krigen og kommunikasjonen i landet brøt sammen. Etterkrigstiden var preget av oppbygning, grunnet den store boligmangelen.

1950 - : Moderne tid

Fra 1950-årene ble ungdommene mer synlig i bybildet. Flere demonstrasjoner preget byen i årene 1960-1980, og Amsterdam ble utropt til ”Magisk sentrum”, da kjøp av milde narkotiske stoffer som marihuana ble tillatt i 60-årene. På 70-tallet var byen et sentrum for tilhengere av hippiebevegelsen og en egen fristat, Oranjevrijstaat, ble opprettet i Amsterdam i 1970. Husokkuperingen begynte på 80-tallet, da boligmangelen var stor blant enkelte samfunnsgrupper og det finnes fortsatt noen lovlige ”kraak” (okkuperte hus) i Amsterdam. I 2003 var det store debatter rundt integreringspolitikken i Nederland, etter det mye omtalte mordet på filmskaperen Theo van Gogh i Amsterdam. Flere tiltak for å bedre forholdet mellom innvandrere og den opprinnelige delen av befolkningen ble satt i gang og Amsterdam er i dag verdens mest multikulturelle by med 179 forskjellige nasjonaliteter (i følge tall fra 2007). Kun 40% av innbyggerne i dagens Amsterdam, har blitt født og oppvokst i byen og 30% tilhører innvandrergrupper fra ikke-vestlige land.